Det skjer når kvelden sakte, men sikkert glir over i natt. Da man bare skal legge på det siste panelbordet i taket, før man skal hjem. Da kreftene for lengst er brukt opp, og det er mer behagelig å sitte enn å stå. Da øynene er mest interessert i å studere baksiden av øyelokkene, og et blunk er ikke lenger et brøkdels sekund, men et halvt minutt. Da kaffekanna har vært tom i flere timer, og man synes en pakke med glava hadde gjort seg fantastisk som seng. Det er DA det skjer. Det er da man kapper det siste bordet feil. En gang. Dårlig stemning og et par gloser. To ganger. Enda dårligere stemning og veldig mange gloser etter hverandre. Tre ganger. *sensurert*.
Vi ble imidlertid ferdig med taket dagen etter. På mange måter bra, siden vi ikke kan flere stygge ord. Vi i byggeteamet(les: Ole, Hanne, Per og jeg) er veldig fornøyd med resultatet og begynte straks på neste arbeidsoppgave, nemlig vegger. Med vater, hammer, spikerpistol og kappsag, kunne vi med glede, skjule all isolasjonen i veggene med faspanel. Fint ble det også. Vi nærmer oss stadig et mer ferdig resultat, bare ta en kikk på bildene.
K
 |
| Oles vatervegg |
 |
| Kappesjefen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar